I kjølvannet av massakren på Utøya og bomben i regjeringskvartalet har vi fått høre mange meningsytringer fra ytterliggående politikere, grupperinger og bloggere som har sympatier med Behring Breiviks forskrudde syn på samfunnet.

En av oppgavene framover er å ta til motmæle. Skal vi skape det nye "vi" som vi så sterkt har følt på etter grusomhetene 22. juli må ytringer møtes, ikke ties i hjel.

En av de største sosiale møteplassene vi har er arbeidsplassene. I det flere og flere kommer tilbake etter endt ferie er det på tide å sette av tid til diskusjon på landets arbeidsplasser. Hvem er vi? Hvordan behandler vi hverandre? Hva slags kollega er jeg? Og hva slags omtanke har vi for andre? Ikke bare de vi kjenner, men hva slags syn har vi på våre medmennesker?

Kanskje det er en idé at hverdagsytringer ispes en dose fakta heller enn å bygge på myter som ikke eksisterer? Den store islamiseringsfaren er en av disse. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) bor det ca. 600.000 personer i Norge som selv er innvandrer eller som er barn av innvandrere. Av disse har 287.000 sin bakgrunn fra et annet europeisk land, med personer fra Polen og Sverige på topp. Og personer registrert i et muslimsk trossamfunn utgjør 90.000. Det vi kan lese ut fra tallene er at det ikke nødvendigvis er slik at folk som har en muslimsk kulturbakgrunn er mer religiøse enn folk fra en kristen kulturbakgrunn.

Likevel er det de som vil skremme oss med at det norske samfunnet vil bli totalt forandret av innvandring – og det er de som framlegger statistikk over hvor mange muslimske eller ikke-vestlige innvandrere vi vil ha i Norge om 20, 50 eller 100 år. Om det er det å si to ting: For det første stemmer slik statistikk sjelden. En norsk blogger har akkurat laget en morsom sak basert på tallene for innvandrere til Norge fra Island i 2009 og 2011. Ikke overraskende har mange islendinger flyttet ut som følge av krisa. Ut fra en 60 prosent økning i antallet islendinger i Norge kommer han til at det vil bo 72 millioner islendinger her om 40 år. Det er selvsagt bare tøys. På samme måte som det er tøys å hevde at Norge vil bli oversvømt av pakistanere, polakker eller somaliere.

Det andre man kan si, er at de som kommer som innvandrere – og ikke minst deres etterkommere – faktisk blir integrert. For et drøyt hundreår siden var Norge det landet i Europa etter Irland som hadde størst utvandring til Amerika. Likevel hadde vi netto innvandring på grunn av alle svenskene som kom hit. I dag merkes den svenske innvandringen ikke på annen måte enn at noen nordmenn har son-etternavn. Selvsagt har nordmenn og svensker likere språk og kultur enn for eksempel nordmenn og somaliere. Likevel forteller dette mye om hvordan forskjellene viskes ut over tid.

Etter 22. juli har Siv Jensen tatt selvkritikk på måten Frp har snakket om innvandrere på. Hun fortjener honnør for selvkritikken – den er tross alt påkrevet. Nå er det å håpe at den nye tonen hun varsler vil vedvare. Det er nemlig en ting som følger med de frihetene vi har i et samfunn, som ytringsfriheten – og det er ansvar. Vi må kjempe for retten til å gi uttrykk for det vi mener om samfunnet – også hvis man er bekymret for sider ved innvandringen. Men vi må også stille krav til hverandre, og ikke minst til samfunnstopper, om å ta ansvar for hvordan vi snakker om enkeltmennesker og grupper.

Tiden er kommet for å bygge ned myter gjennom å snakke med hverandre heller enn om hverandre. I de aller fleste byer og tettsteder bor det folk som ikke har sin opprinnelse der, men som møtes i fellesarenaene – ikke minst arbeidsplassene. Det er der vi må våge å snakke sammen. Å ikke fortie hatefulle ytringer, men utfordre dem. Å ikke tie når det er noe ved andres kultur vi ikke forstår, men spørre. Norge har fått en ny sjanse etter 22. juli. Den bør vi ikke la gå fra oss.

På fredagens styremøte i ILO ble jeg gjenvalgt som medlem i komiteen som behandler brudd på konvensjon 87 og 98, Committe on freedom of assossiation (CFA) hvor jeg sammen med to andre arbeidstakerrepresentanter og representanter fra arbeidsgiverne (3) og regjeringene (3) behandler klagesaker på brudd på retten til å organisere seg og retten til kollektive forhandlinger.

Komiteen har for tiden 151 saker til behandling og komiteens arbeid finnes tilgjengelig her:

http://webfusion.ilo.org/public/db/standards/normes/libsynd/index.cfm?Lang=EN&hdroff=1

Jeg ble også valgt til leder for arbeidstakergruppen i komiteen som behandler alle spørsmål som omhandler ILOs program, administrasjon og finansdisposisjoner (PFA). Dette er en meget sentral posisjon i ILOs styre.

Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene.

Jeg og andre delegater her på ILO-konferansen sendte i går inn en klage (artikkel 26) til ILO omhandlende Baharains oppførsel overfor over 2000 arbeidstakere som har mistet jobbene sine fordi de har deltatt i demonstrasjoner og regjeringens diskriminering av fagorganiserte (brudd på konvensjon 111). Denne vil bli behandlet i styret og tiltak iverksatt for å se nærmere på manglende overholdelse av konvensjonen.

I går ble nytt internasjonal regelverk for millioner at arbeidstakere som jobber i andres hjem vedtatt med 3/4 flertall på ILO konferansen (FNs organisasjon for arbeidslivet). Enkelte land og arbeidsgivere valgte å ikke stemme Ja. Om noen år tror jeg de ser tilbake på sin egen stemmegivning som noe pinlig de helst vil glemme.

Les mer om vedtaket her

Russlands statsminister, Vladimir Putin holdt i dag et innlegg på ILO-konferansen. Russland har gjennomgått en av de største endringer i det siste århundret. Russland har ratifisert flere konvensjoner og har undertegnet en ny trepartsavtale for 2010-2012. Regjeringens respons til krisen viser at de har valgt trepartssamarbeid og sosial dialog for å komme framover.

Putin sa blant annet dette i sitt innlegg:

• Russland er ikke ferdig med krisa men har kommet ¾ på vei.
• Internasjonale institusjoner må ikke glemme ansvaret for fundamentale sos.rettigheter
• Virksomheter prøver å tjene mer penger gjennom å kutte lønninger og ta snarveier med HMS- krav
• Det finnes ingen lette løsninger når krisa er et faktum, men beslutninger må tas, og sosial dialog er et viktig verktøy i så måte.
• Takker fagforeninger og arbeidsgivere for konstruktive samtaler, vi frøs ikke lønninger, pensjoner osv. vi utsatte ikke helse og utdanningsmuligheter.
• Vi kuttet ikke under krisa, men fornyet pensjonsordningen vår og økte lønningene slik vi skulle
• Proaktiv sosial politikk er hva en krise trenger. De fattigste har ingen penger å bruke av og det er viktig at staten er der for dem.
• Tiltakene vi brukte for å bekjempe krisen var ikke ideelle, men mange av de har virket som de skulle.
• Allokerer nå penger fra nasjonalbudsjettet til utdanning så folk ikke mister jobbene sine.
• 70 mill. som jobber i R nå, de må skape flere jobber. vil ikke øke 40 timersuka og risikere folks helse

Angela Merkel holdt innlegg på ILO-konferansen i går.

Hun var blant annet innom følgende temaer i sitt innlegg:

• Universell fred kan bare oppnås om den er basert på sosial rettferdighet


• Produktiv sysselsetting og økonomisk vekst


• Philadelphia-deklarasjonen er like aktuell i dag


• ILO har alltid tatt opp de mest aktuelle sakene


• ILO har alltid vært flinke til å lage globale nettverk omkring områder som betyr mye for folk, rettferdighet og sysselsetting.


• Det er ikke ILOs rolle å overta landets ansvar for å rette opp nasjonale feil, men å dele den kunnskapen dere besitter og diskutere policys


• Når vi kom i trøbbel på grunn av finanskrisa satte vi oss ned og tenkte på hva vi er gode på? Tyskland har jo ingen naturresurser. Vi kom da opp med arbeidsdeling. Dette brukte vi penger på og slapp da den store arbeidsledigheten vi normalt ville ha fått.


• Understreker viktigheten av å bygge en god sosial dialog i gode tider som også kan virke som en buffer i krisetider. Regjeringen har da ansvarlige industrielle parter som kan hjelpe oss gjennom.


• Den aldrende befolkningen


• Nordafrika, Syria, Yemen Tyskland vi lansere ”a pact for employment”.


• Sto på agendaen på G8 møtet og vil stå på agendaen for G20.Dette må ikke bli en abstrakt debatt om finansinstitusjonene, men må handle om folk og være relevant for folk.


• IMF, WTO, ILOILO er viktig for verden, og ta debatten. Det er bedre å diskutere og arumentere litt for mye enn litt for lite!

På mandag ble det, under ILO-konferansen, overført en videohilsen fra FNs Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.

Videohilsenen (10 min) kan du se her

I juni 2008 vedtok ILO- konferansen at en granskningskommisjon skulle opprettes for å gå i dybden på klagesakene mot regjeringen i Zimbabwe. Dette er den 12 granskningskomisjonen som har blitt nedsatt i ILOs mangeårige historie. Kommisjonen har virket i Zimbabwe og rapporterte til styret(Governing Body) i mars 2010.

Rapporten gir detaljert informasjon om alvorlige brudd på arbeidstaker-rettigheter, inkludert brudd på streikeretten og ytringsfriheten. Den beskriver de hyppige arrestasjonene, anholdelsene samt bruk av overgrep og tortur som våpen for å skremme og sette frykt i fagorganiserte.

Rapporten beskriver også hvordan kollektive forhandlinger og sosial dialog har brutt sammen og mangelen på institusjonell beskyttelse av fagforeningsrettigheter. Kommisjonen identifiserer flere reguleringer i lovgivningen som ikke er i tråd med konvensjon 87 eller 98 og som derfor må endres.

Selv om regjeringen tidligere har akseptert kommisjonens anbefalinger, har ikke situasjonen endret seg i landet. I forbindelse med feiringen av kvinnedagen, 8. mars i år besluttet politiet i Bulawayo, etter at fagforeningene søkte om å få avholde arrangementet, at det fikk de ikke. Politiets beslutning ble klaget inn for retten og fagforeningene fikk medhold. Likevel møtte politiet opp i fullt beredskapsutstyr, svingende med køller og arresterte 19 fagforeningsmedlemmer uten grunn.

Samtidig ble ZCTUs (LO i Zimbabwe) kontorer raidet og flere organiserte ble hindret fra å delta i arrangementet. I Masvingo trosset politiet en høyesterettsavgjørelse som ga fagbevegelsen tillatelse til å feire 1. mai. Disse seneste og også andre eksempler viser at regjeringen fortsetter å legge seg borti fagforeningsaktiviteter og trakasserer fagorganiserte.

Vi appellerer på det sterkeste regjeringen i Zimbabwe om å følge opp kommisjonens anbefalinger i både lov og praksis. Lovene må endres slik at de er i tråd med konvensjon 87 og 98.

For at fagbevegelsen skal kunne benytte seg av sin rett til å organisere og danne fagforeninger, ytre seg og ha fri bevegelse er det helt nødvendig at regjeringen kvitter seg med hindrende lovgivning, som f.eks The Public Order and Security Act (POSA).

Videre må regjeringens oppførsel overfor fagbevegelsen opphøre når det gjelder innblanding i fagforeningsaktiviteter og de må stoppe all trakassering av fagbevegelsens ledere og medlemmer. Og alle POSA-tiltaler overfor fagorganiserte må droppes.

En konstruktiv dialog er avhengig av et klima basert på gjensidig forståelse, respekt og med full tillit til hverandre. Dessverre er dette ikke situasjonen i Zimbabwe i dag.